Bourgogne er min favoritt innen vindistrikt, vi begynner i denne omgang med Côte d’Or(gullåsen). Det er her de store vinene kommer fra, området stekker seg sørover fra byen Dijon. Vinmarkene ligger på gammel havbunn, og det er store variasjoner i jorda fra sted til sted.
Bourgogne er kjent som det nordligste område i Europa som produserer rødvin, og selvfølgelig for sin Pinot Noir. Her finner du ikke prangende slott eller herskapelige storgårder men heller rustikke vingårder. En av de beste produsentene driver sin virksomhet i en stor garasje. Selv om det sjelden nevnes på etiketten, er det nemlig Pinot Noir som brukes til all rødvin og Chardonnay til så godt som all hvitvin i det sentrale Burgund. Det er viktig å velge rett drueplante på rett sted. Nøye gjennomtenking av slike ting betraktes som mer sentralt for vin i Burgund enn druetypens egen karakter. Også beskjæringen av plantene og oppbindingsmetode spiller en rolle i Burgund. At plantetettheten er høy og ikke minst at avkastningen holdes kraftig nede, er viktig for kvaliteten og for at vinene skal speile sin geografiske tilhørighet.
Côte d’Or deles i to hoveddeler, Côte de Nuits og Côte de Beaune
Côte de Nuits ligger lengst nord, og er kjent for fyldige og lagringsdyktige rødviner. Vinavlingene her høstes normalten uke senere enn i Côte de Beaune.
Côte de Beaune er kjent for sine lette rødviner, og sine tørre hvitviner av topp kvalitet.
Pinot Noir regnes blant verdens viktigste kvalitetsdruer, mange vil si det er den aller største. Druen er ”kresen” og trives ikke alle steder. Aller best resultat gir den nettopp i Côte d’Or, som også er druens opprinnelige hjemsted. Pinot Noir lar seg villig klone, noe som har gitt en rekke varianter av druen, såkalte kloner. En burgundervin av Pinot Noir er relativt fyldig og full av smak. Den gir en perfekt kombinasjon av aroma, saftighet og fylde. Vanligvis gir druen ganske bløte tanniner (garvestoff), men både tannin- og syrenivå varierer etter vinmark, produsent og årgang. Typiske aromaer i en ung Pinot Noir-vin er røde bær som jordbær, bringebær og kirsebær. Med modning kommer større kompleksitet og mer vegetale og animalske toner fram. Vanlige assosiasjoner er våte høstblader og viltkjøtt.
Chardonnay er verdens best kjente og mest populære hvitvinsdrue. Også den kommer opprinnelig fra Burgund, men dyrkes etter hvert nær sagt ”overalt”. I motsetning til Pinot Noir, gir Chardonnay ofte et brukbart resultat også der forholdene ikke er de aller beste. Karakteren varierer etter voksested og framstillingsmetode, men vinene av Chardonnay er nesten alltid tørre, relativt fyldige og har god friskhet. Vanlige aromaer er epler og sitrusfrukt, ofte også noe som minner om smør, kjeks eller nøtter. I Burgund viser vinene nesten alltid et mineralsk preg. Når vinen lagres på eikefat, forsterkes toner som vanilje, røyk og treverk. Mange Chardonnay-viner tåler flaskelagring godt, og de store hvite vinene fra Burgund kan ofte kreve en modningsperiode før de viser sine beste kvaliteter.
